Før Ambjørnsen begynte på denne spenningsserien leste han de gamle bøkene sine om Hardy-gutta på hytta. Etter de var lest lurte han på hvorfor han ikke nøt de slik han hadde gjort i sin ungdomstid. De var ikke spesielt godt skrevet, ei heller var de troverdige i hverken skildring eller plott. Han bestemte seg for å skrive spenningsbøker som både ungdom og voksne kunne like.

Drapene i Barkvik er første roman i en serie med nye spenningsbøker om den 16 år gamle Fillip Mobergs eventyr. Han er, som de fleste av Ambjørnsens protagonister, i en tøff livssituasjon og har flere utfordringer sosialt. Fillip bor hos en onkel som er tidligere krimforfatter, journalist og som nå jobber i et blad kalt Nye Kriminaljournalen. Onkelen blir sendt ut for å dekke et mord og selvfølgelig bidrar Fillip til å løse saken.

Ungdomsnoir

Romanene fører leseren direkte inn i et skittent, realistisk og brutalt fiksjonsunivers som like gjerne kunne vært skrevet for godt voksne. Likevel blir stemningen lysnet litt av de kjappe replikkene hovedpersonene serverer hverandre. Bøkene kan minne om «noir», det vil si at hovedrollen «spilles» av en desillusjonert antihelt. Selv om denne beskrivelsen tilfaller en bråkjekk 16-åring og ikke en gammel, alkoholisert detektiv, kan betegnelsen uten problemer bestå.

 

Ambjørnsen har med denne bokserien gjort noe uvanlig, nemlig å skrive en krimbok for både ungdom og voksne. Han går ikke i fellen av å forenkle plottet eller å skjule «virkeligheten» for leseren. Fiksjonsuniverset fremstår realistisk, brutalt og troverdig, både for ungdom og voksne. Dette er også en rød tråd i Ambjørnsen sitt forfatterskap, nemlig at karakterene ligner hverandre i sinnet, men er svært forskjellige i det ytre. Dette fører til at Ambjørnsen overstiger alderskategorier og skriver for «alle».

Interessant hovedperson

Ambjørnsen gjør noen interessante grep med hovedpersonen i denne bokserien. Fillip Mobergs eventyr ligger trygt plassert i det hardkokte kriminaluniverset. Det ligger noen spesielle forventninger til både detektivsjangeren i seg selv og også detektiven som en protagonist. Disse forventningene kan knyttes til maskuliniteten til hovedpersonen som en røff og tøff detektivhelt som fengsler kriminelle. Det er i Ambjørnsen sine bøker en tydelig problematisering av heltenes begrensninger og sårbarhet. Han veksler elegant mellom styrke og svakhet, selvkontroll og følsomhet.

Uvanlig serie

Ambjørnsen tar i bruk et tøft, og til tider vulgært språk i denne bokserien. Fillip Moberg har kjappe replikker og saftige utbrudd. Det brukes generøst med slanguttrykk, noe som igjen gjør fiksjonsuniverset mer realistisk. Man kommer tettere inn på ungdommen Fillip Moberg, samtidig som det gjør boken mer fornøyelig. Det virker sannsynlig at Ambjørnsen har humret seg gjennom hele skriveprosessen.

I motsetning til andre forfattere i samme sjanger, som ofte skaper fiksjonsunivers i moderne metropoler, har Ambjørnsen beskrevet et småbymiljø der «alle kjenner alle» som bakteppe for den første boken i serien. Dette skaper kontraster mellom det trygge og vennlige småbysamfunnet og det brutale og perverse som utspiller seg bak de store husene og hvite gjerdene.

Denne bokserien skiller seg også fra den store suksessen Pelle og Proffen. Sistnevnte er skoleflinke og sunne ungdommer. Fillip Moberg er derimot på mange måter en «taper» – han har sluttet på gymnaset og orker ikke tanken på å sitte lenger på skolebenken. Han har også kriminelle tendenser og har allerede, på tross av sin unge alder, et par skjeletter i skapet.

Fillip Mobergs eventyr består av to bøker, nemlig: De levende og de døde (2006) og Drapene i Barkvik (2005).