Den siste revejakta er en roman av Ingvar Ambjørnsen utgitt i 1983, og som senere ble overført til det store lerretet i 2008. Handlingen finner sted i Oslo på 70-tallet og setter lys på datidens narkoscene. Fiksjonsuniverset baserer seg på to nære venner ved navn Carl Vang og Robert som begge selger hasj. Boken fokuserer på det siste store oppdraget de utfører sammen og, selvfølgelig, blir det komplikasjoner.

Selv om boken i store trekk handler om de dramatiske problemene og komplikasjonene knyttet til Carl og Roberts siste oppdrag sammen er det også en subtil komikk og humor tilstede. En nesten egen biperson i boken er Carl sin «skygge». Denne er en frykt som hjemsøker og plager Carl sitt vesen uansett hva han gjør eller hvor han befinner seg. Denne «skyggen» er en mann Carl myrdet ved å helle store mengder LSD i drinken hans. Dette er for å illustrere hvordan denne byrden tynger Carl og viser hvordan dette vil fortsette å hjemsøke hovedpersonen resten av livet.

Tema

Boken skildrer som sagt Oslo sitt narkotikamiljø, men har et særlig fokus på hasj. Men alt er ikke rosenrødt i hasjmiljøet, blant annet blir hovedpersonens psykiske problemer som følge av mange års hasjforbruk, i tillegg til andre substanser, også skildret. Men også kun det faktum at hovedpersonen driver med noe ulovlig og derfor stadig vekk er på flukt fra politiet skaper en paranoia som gir de psykiske vanskene en ny dimensjon. Det fremstår også som at det er en tydelig moral i boken, og nettopp dette er noe den er blitt kritisert for. Ambjørnsen trekker nemlig et klart skille mellom hasjmiljøet og det miljøet som driver med hardere stoffer. Dette blir blant annet illustrert gjennom hovedpersonens egne tanker og ord; han vil aldri prøve heroin «fordi det dør folk av». Problemet for Carl er bare at det er lik strafferamme for hasj og heroin og at man tjener mangedobbelt på å lange heroin. Dermed kan boken også tolkes som et innlegg i den øvrige narkotikadebatten som rådet i Norge den gang.

Outsidernes konge

Språket er, som i de fleste av Ambjørnsen sine bøker, røft. Det bidrar til å gjøre boken mer realistisk og troverdig. Man tror på at miljøet eksisterte som det blir lagt frem og at Ambjørnsen selv har erfaring med slike scener. Ingvar Ambjørnsen er blitt kalt «outsidernes konge» fordi han ofte skriver om undergrunnsscener og skildrer hovedpersoner som lever som utskudd og er kastet til side av samfunnet. Den siste revejakta er i så måte intet unntak. Også hovedpersonen her, Carl, er en doplanger som har psykiske problemer, selger og bruker ulovlige rusmidler, og er på stadig flukt fra politiet. Dette bygger igjen under bildet av Ambjørnsen som en forfatter som har lagt sin elsk på litterære figurer som sparker mot det etablerte og kjernesunne samfunnet. Ambjørnsen selv var en del av rusmiljøet i Larvik, hvor han vokste opp, og har dermed en intim forståelse på hvordan dette miljøet fungerer og hva slags mennesker som rører seg der. Igjen påvirker hans egne opplevelser hans evne til å skildre et realistisk bilde av et oversett miljø.

Flere aviser svarte Ambjørnsen med å tolke denne boken som et rent pro-marihuana propagandaverk og han ble blant annet av Arbeiderbladet beskyldt for å være nazist. Ambjørnsen på sin side reagerte fattet og påpekte at han kun var interessert i å gi en stemme til de personer og miljøer som ikke ble hørt og at han ønsket å gi en realistisk fremstilling av et miljø som allerede eksisterte. Frelsesarmeen ga Ambjørnsen i 2005 Booth-prisen for hans arbeid med å hjelpe rusmisbrukere og for å ha gitt dem en stemme gjennom hans litterære verk.