Da Ambjørnsen fylte femti år valgte han å legge ut en roman som kun var tilgjengelig på nettet. Denne romanen var en fortsettelse på Fillip Moberg-serien og fikk navnet De levende og de døde. Cappelen skrev da i en pressemelding at boken lå på førsteplass på iTunes med over tusen unike nedlastninger. De levende og de døde er en kortroman og har 17 kapitler, hver uke ble ett og ett av disse kapitlene lagt ut på nettet. Boken er gratis, noe Ambjørnsen forklarer ved at han ønsker å knytte bånd med unge og eldre lesere ved å gi dem en gratis fortelling som er lett tilgjengelig på nettet.

Boken

I denne boken fortsetter hovedpersonen, Fillip Moberg, å balansere på kanten av loven og finner seg fortsatt i vanskelige situasjoner. Han prøver desperat å komme seg bort fra hardkjøret i Oslo og rømmer byen i en stjålet bil. Men, brysomt nok, er veiene stappfulle av lovens lange arm. Dette på grunn av at en tyv har ranet Steinsund Sparebank og Fillip blir, som seg hør og bør, blandet inn i saken.

Nyskapende

Ingvar Ambjørnsen var ikke den første som forsøkte seg på å gi ut et og et kapittel av en bok ut på nettet, tilgjengelig for alle. Men han er kanskje en av de første som har lykkes med det. Også Stephen King prøvde seg på dette på 2000-tallet, men truet sine abonnenter til å betale for kapitlene. Han sa at han nektet å skrive mer på prosjektet om ikke minst over halvparten av leserne betalte for opplevelsen. Ambjørnsen og Cappelen derimot, bestemte seg for å gi ut samtlige kapitler gratis, nettopp for å nå ut til så mange som mulig.

At det var en ungdomsbok som ble eksperimentert med på denne måten er kanskje ingen overraskelse. Fillip Moberg appellerer til den teknologikyndige ungdommen og det var nettopp dette publikummet som drev utgivelsene av kapitlene fremover.

Fillip Moberg, antihelten

Fillip Moberg har, som sine forgjengere Pelle og Proffen, et øye for kriminalsaker og er god på å løse opp floker og mysterier. Men han skiller seg fra sine forgjengere i røffheten og brutaliteten – han er hakket mer urban og kriminell enn sine folkelige forgjengere. Han bor sammen med sin tidligere prisbelønnede onkel, som nå er en taper i et dårlig magasin og har flust av dårlige vaner. Allikevel fremstår forholdet de imellom som sterkt, og onkelen er den eneste Fillip kan kalle for en farsfigur, siden hans egne foreldre mangler.

Skittenrealistisk

Også i denne boken skildrer Ambjørnsen et realistisk og røft fiksjonsunivers der antihelten Fillip forsøker å manøvrere seg rundt. Dette er langt fra noe idyllisk eventyr – både rusmisbruk, vold, kriminalitet og perverse hemmeligheter florerer. Dette blir også forsterket av de små hintene man får om Fillips egen brokete fortid. Han er tidligere kriminell og balanserer konstant på kanten av loven, likevel blir han fremstilt og skildret med en slik genuin varme og forståelse at det er vanskelig å ikke heie på han. Det ligger under det røffe ytret en mer uskyldig dimensjon av hovedpersonen, han er jo i bunn og grunn en ung gutt kastet ut i den store, brutale verden et par år for tidlig.

For å bygge opp under realismen som Ambjørnsen er kjent for, bruker han også et røft og slang-preget ungdomsspråk. Det er ingen kjernesunn ungdom han skildrer. Det er en ungdom som er et produkt av samfunnet rundt ham, et samfunn preget av mangler og problemer.